PUBLIKASJONER
 

Katalog | 2014-07
Prisliste 2014-07

 
MER INFORMASJON

Produktutvalg- og rådgivningssystem medias

Valselager og glidelager
PUBLIKASJONER
 

Katalog | 2012-08
Rolling bearings
Ball bearings, Roller bearings, Needle roller bearings, Track rollers, Bearings for screw drives, Insert bearings/housing units, Bearing housings, Accessories

 
 

Katalog | 2009-11
Large Size Bearings
Ball bearings Roller bearings Back-up rollers Spherical plain bearings Bearing housings Accessories

 
Produkter & Tjenester

Valselager og glidelager

Lagere for dreiebevegelser utformes som rulningslagere eller glidelagere. Man skiller mellom om kreftene mellom de delene som beveger seg i forhold til hverandre, overføres av rullende eller glidende elementer.

Rulningslagere

Rulningslagere består generelt av to lagerringer med integrerte spor. Mellom ringene finnes det rulningselementer som ruller mot sporene. Rulningselementene kan være kuler, sylinderruller, nåleruller, koniske ruller eller tønneruller. Rulningselementene styres som regel av en holder som holder dem i jevn avstand til hverandre og forhindrer at de kommer borti hverandre. I nålelagere og ribbeløse sfæriske rullelagere sørger holderen i tillegg for at rulleelementaksen holdes i riktig posisjon. Hvis et lager kan tas fra hverandre, holder holderen rulningselementene sammen og gjør det dermed enklere å montere lageret. Til spesielle anvendelser brukes også fullradige, fullrullige og fullnålede rulningslagere.
Standardmaterialet for plateholdere er stål, men til mange applikasjoner brukes også messing. Massive holdere fås i massing, stål, spesialkunststiff (vev) og andre materialer. Holdere av termoplastiske materialer er også utbredt, særlig vanlig er glassfiberarmert polyamid.
Løperinger og rulningselementer lages hovedsaklig av gjennomherdet kromstål. I tillegg brukes settherdingsstål. Spesiallagere til ekstreme driftsforhold – belastning, turtall, temperatur, korrosjon – består av temperaturbestandig og/eller rustfritt stål, plast, keramikk eller andre materialer.
Valselagere fås i åpen og en- eller tosidig tettet utførelse. De vanligste tetningstypene er spaltetetninger og leppetetninger.

Egenskaper og bruksområder

Alle typene har sine karakteristiske egenskaper som gjør dem spesielt velegnet til bestemte oppgaver. Generelle regler for valg av lagertype må imidlertid alltid brukes med forbehold, for det nesten alltid er flere faktorer som må hensyntas og veies mot hverandre. I tillegg til belastning og turtall må også påvirkninger som temperatur, smøring, vibrasjoner, montering, vedlikehold osv. tas med i beregningen. I mange tilfeller er minst en av hoveddimensjonene til lageret – oftest boringsdiameteren – allerede bestemt av omgivelseskonstruksjonen.
Rulningslagere til overveiende radiale belastninger kalles radiallagere. De fleste radiallagere absorberer kombinerte belastninger, f.eks. sporkulelagere, vinkelkontaktkulelagere, koniske kulelagere og sfæriske kulelagere. Sylindriske rullelagere N, NU, de fleste nålelagere, nålehylser og nålekranser tar bare opp radial belastning.
Rulningslagere til overveiende aksiale belastninger kalles aksiallagere. Sfæriske aksialrullelagere og ensidig virkende aksiale vinkelkontaktkulelagere absorberer både aksiale og radiale belastninger. De øvrige aksiallagrene egner seg bare til aksiallaster.
Hvis det er lite ledig plass i radial retning, brukes lagere med liten tverrsnittshøyde, f.eks. nålekranser, nålelagere med eller uten innerring, sporkulelagere og sfæriske kulelagere fra bestemte produktserier.
Ved begrenset aksialt rom og radial eller kombinert belastning brukes helst rekker av enradede sylindriske rullelagere, spor- eller vinkelkontaktkulelagere. Til aksiale belastninger brukes aksialnålekranser, aksialnålelagere eller aksial-sporkulelagere fra bestemte produktserier.
En annen egenskap er måten lageret fører en aksel på. Det finnes eksempelvis lagere som tillater aksiale forskyvninger, lagere som fører en aksel i en eller begge aksiale retninger, og lagere som kan beveges i vinkel og dermed tillater skjevstillinger i tilkoblingskonstruksjonen.
Når man skal bestemme seg for lagerstørrelse, er det først og fremst hensynet til belastningens styrke og type – dynamisk eller statisk –, lagerets bæreevne og kravene til lagringens levetid og driftssikkerhet som er utslagsgivende. Omløpslagere utsettes for store dynamiske belastninger. Ved svært langsomme relative bevegelser mellom lagerringene, dreiebevegelser og stillestående belastning utsettes lagere for store statiske påkjenninger. Generelt tåler rullelagere høyere belastninger enn kulelagere av samme størrelse. Til små og middels store belastninger brukes derfor helst kulelagere, ved større belastninger og større akseldiametere brukes ofte rullelagere.

Glidelagere

Glidelagringer har, i likhet med rulningslagringer, som oppgave å støtte opp eller føre deler som beveger seg i forhold til hverandre. De må absorbere og overføre kreftene de utsettes for. Mens lagringselementene i rulningslagere er adskilt av rullende deler – rulningselementene –, så fungerer glidelagringer slik at den bevegelige delen – oftest en aksel, en tapp eller en list – glir på en glideflate bestående av en fast lagerforing, skall eller skinne. Glidebevegelsen skjer dermed direkte mellom lagringens glidesjikt og delen som er opplagret. Påførte smørestoffer eller et fast belegg på lagringen sørger for smøringen. Ved radiale bevegelser sørger lagerklaringen mellom aksel og glidesjikt for at delene kan bevege seg.

Glidelagere finnes som radiallagere, aksiallagere, plater, skiver og en rekke andre typer. De er støysvake og egner seg spesielt godt til å absorbere høye belastninger ved forholdsvis langsomme rotasjons- og dreiebevegelser, samt ved høye og lave temperaturer. De mange spesifikke egenskapene gjør at de brukes på nesten alle områder innen industrien, særlig der det er begrenset med plass til montering.